For en tid tilbake fant jeg rekechips på tilbud på Meny og tok med meg en pose. Mannen i kassen ble rimelig ekstatisk da han så rekechipsposen og lurte på hvor jeg fant den. Han hadde nemlig vært i Japan og forelsket seg helt i rekechips, men ikke smakt det siden. Jeg er også en stor fan av rekechips uten at jeg har vært i Japan, men det er ikke ofte jeg kommer over det her hjemme. Tidligere i uken var jeg derimot innom den asiatiske butikken Lien Asia Mat i Marken og fant poser med det jeg regner med er hjemmelaget rekechips. En pose kostet 20 kroner og den var verdt hver eneste krone og hver eneste kalori. (Jeg var så sulten at jeg spiste opp halve posen før jeg fikk tenkt meg om..) Rekechips er sikkert ikke spesielt sunt, men veldig veldig godt – på en litt sær måte…

Jeg har tidligere forbundet dadler med noe søtt og klissete som voksne har fått for seg at de skal spise i julen. Verden ser derimot litt annerledes ut anno 2010 og man kan få tak i så mangt i de forskjellige matbutikkene. Ferske dadler oppdaget jeg for første gang da jeg skulle lage dadler med bacon til tapasbordet. Jeg kjøpte da de store, ferske dadlene som de selger på Meny og i en del andre matbutikker. De var dengang på tilbud til 99 kroner kiloet (!!!) husker jeg, men koster vanligvis mye mer. Disse megastore dadlene gjorde heller ikke susen som bacondadler da forholdet mellom det søte og det salte blir feil. Etter tips fra en bekjent tok jeg derfor turen til Oliven mat (Marken 3 i Bergen) hvor jeg i tillegg til en boks med små, ferske dadler til under 30 kroner, fikk et lite foredrag om iranske dadler fra innehaveren. Iranske dadler er visst the real deal og mannen på Oliven mat kunne fortelle at han leverer dadler til blant annet Escalon så …