All posts filed under: Tradisjonskost

Langtidskokt oksekraft

Publisert av

Kraft er skikkelig supermat! I tillegg til den gode smaken, inneholder kraft en rekke mineraler – og gelatin. Gelatin dannes når kollagen kokes. Kollagen er det viktigste proteinet i bindevevet vårt og den viktigste bestanddelen i brusk, leddbånd, sener, ben og tannben. I tillegg er kollagen viktig i blodkar, i øyet og for hudens styrke og oppbygging av vev. Kollagen brukes også medisinsk, blant annet for å bygge opp hud og for å forebygge og behandle slitasjegikt (1,2). Når vi lager kraft hjemme hos oss, bruker vi den største pannen vi har og fyller den med godsaker som står og putrer i 2-3 dager. Langtidskokingen skal trekke ut ekstra mye godsaker fra beina, men om du ikke vil la den stå i dagesvis holder det med 1 døgn. Den ferdige kraften har vi i bokser og glass som vi fryser ned slik at vi alltid har kraft tilgjengelig til supper og sauser. På den måten trenger vi ikke å koke kraft så ofte. I mellomtiden samler vi kapp og skrell av grønnsaker i en pose …

Rødvinsost fra Käserebellen

Publisert av

Du trenger ikke å like rødvin for å like denne osten! Den er myk og herlig i konsistensen og har kun en anelse ettersmak av rødvin. Nam! Som jeg har skrevet om tidligere, kjøper jeg oster fra Käserebellen gjennom Tidsporten og jeg begynner etterhvert å finne mine favoritter. Käserebellen sine oster er laget av upasturisert melk fra gressende kyr. Ekte tradisjonskost med andre ord! Ostene må kjøpes i hele hjul på 5-6 kg, men dette løser man lett ved å danne ostekjøpelag hvor flere går sammen om en bestilling. Dette har flere fordeler, som at man får rabatter etter hvor mye man handler, man kan dele en ost på flere og dermed kunne kjøpe mindre stykker av en ost man vil smake, samt at fraktkostnadene kan deles.  Vi som bor i Bergen kan hente varene selv på lager og slipper fraktkostnader.

Langtidshevede rosinboller

Publisert av

Jeg elsker gjærbakst, men magen min liker ikke for mye gluten. Ved å tilsette eddik eller sitron og så langtidsheve deigen, brytes fytinsyren i melet ned, næringsstoffene gjøres lettere tilgjengelig og i tillegg blir glutenet lettere fordøyelig. Prinsippet er det samme som ved bruk av surdeig. Dessverre begynte surdeigen min å lukte aceton og jeg måtte kaste den, og siden jeg i det daglige spiser mest lavkarbokost, har jeg heller ikke tatt meg bryet med å lage ny. Derfor langtidshever jeg de gangene jeg lager ting som pizza og boller. Jeg tok utgangspunkt i oppskriften på langtidshevet bolledeig som jeg fant på gladerebarn sin blogg. Dersom du fjerner rosinene i oppskriften under, kan bolledeigen brukes som grunnoppskrift på søt gjærbakst. Min favoritt er skillingsboller/kanelsnurrer, men de er best med mye sukker i og derfor laget jeg kun rosinboller denne gangen. For to personer med altfor liten fryseboks ble denne deigen i største laget så halvér den gjerne om du ikke skal lage til mange mennesker eller ikke har frysemuligheter. Bollene er best ferske og etter en …