Langtidshevede rosinboller

Jeg elsker gjærbakst, men magen min liker ikke for mye gluten. Ved å tilsette eddik eller sitron og så langtidsheve deigen, brytes fytinsyren i melet ned, næringsstoffene gjøres lettere tilgjengelig og i tillegg blir glutenet lettere fordøyelig.

Prinsippet er det samme som ved bruk av surdeig. Dessverre begynte surdeigen min å lukte aceton og jeg måtte kaste den, og siden jeg i det daglige spiser mest lavkarbokost, har jeg heller ikke tatt meg bryet med å lage ny. Derfor langtidshever jeg de gangene jeg lager ting som pizza og boller.

Jeg tok utgangspunkt i oppskriften på langtidshevet bolledeig som jeg fant på gladerebarn sin blogg. Dersom du fjerner rosinene i oppskriften under, kan bolledeigen brukes som grunnoppskrift på søt gjærbakst. Min favoritt er skillingsboller/kanelsnurrer, men de er best med mye sukker i og derfor laget jeg kun rosinboller denne gangen. For to personer med altfor liten fryseboks ble denne deigen i største laget så halvér den gjerne om du ikke skal lage til mange mennesker eller ikke har frysemuligheter.

Bollene er best ferske og etter en dag eller to synes jeg det beste er å dele de i to og riste de i stekeovn eller brødrister. Og som pålegg foretrekker jeg smør og hvitost på fremfor syltetøy. Nam!

Rosinene blir lettere fordøyelig om de bløtlegges før bruk. La vannen renne av de, gjerne på litt kjøkkenpapir, før de tilsettes deigen. Vannet kan selvfølgelig erstattes med plantemelk, og rismelk tror jeg vil gi bollene en ekstra god sødme. Det viktigste er at man bruker 9 dl væske totalt, hvor minimum 2 dl er vannkefir eller eplejuice.

Om du ikke allerede lager vannkefir og er interessert i å lese mer, anbefaler jeg å se på innleggene HER, HER og HER. Selv har jeg laget vannkefir siden i fjor høst og elsker det. Den smaker godt og gjør godt for magen. I perioder når jeg drikker mye vannkefir, tar jeg ikke tilskudd av probiotika. Er jeg uten vannkefir noen dager, fyller jeg på med probiotikakapsler for å holde magen balansert.

♥

Langtidshevede rosinboller (2-3 brett)

• 1600 – 1800 g siktet, økologisk speltmel
• 2 dl rørsukker
• 1/2 ts himalayasalt
• 1 ss kardemomme
• 3 økologiske egg
• 250 g smeltet smør, avkjølt
• 5 dl kaldt vann (og/eller plantemelk)
• 4 dl vannkefir eller eplejuice (eller en blanding)
• 1/4 pk blå fersk gjær
• 1/2 dl eplecidereddik (kan erstattes med annen eddik eller myse)
• ca 300 g økologiske rosiner (kan gjerne bløtlegges 30 minutt før de tilsettes deigen)

1. Smelt smør og avkjøl
2. Bland ut gjæren i litt av det kalde vannet
3. Bland 1,3 kg mel og resten av det tørre. Ha deretter i resten av de tørre ingrediensene (ikke rosin) og bland godt. Tilsett resten av melet til deigen slipper bollen. Bruk mer mel ved behov. Tilsett rosiner helt til slutt slik at de ikke blir most mens deigen eltes. Deigen skal være fast, men ikke tørr. Hvis du bruker kjøkkenmaskin, skal deigen eltes på lav hastighet til alt er godt blandet og deretter kjører du maskinen i raskt tempo et halvt minutt. Jeg bakte for hånd og jobbet med den i 5 – 7 minutter.
4. Dekk til deigen med en plastpose eller et kjøkkenhåndkle og sett på et lunt sted. Deigen skal heve i minimum 7 timer. Hever den for lenge (rundt 12 timer) kan den få en mer fremtredende gjærsmak.
5. Smør romtemperert meierismør utover benken. Bak ut bollene og etterhev i 30 minutt eller til ønsket størrelse.
6. Pensle bollene med egg og steke på 225°C i 12-15 minutter.
7. La bollene avkjøles på rist før de serveres. Frys ned etter behov.

Fruktsalat med vaniljerømme

Siste jeg fikk lønn var jeg på Oliviers & Co og snopet en herlig mangoeddik. Jeg fikk samtidig med meg en prøve på sitronolje og dermed ble det fruktsalat med en egenkomponert vaniljerømme til. Nam!

Jeg brukte lavpasturisert rømme fra Røros, men du kan også bruke kesam eller lignende. Dersom du ikke tåler melk eller av andre grunner ikke spiser melkeprodukter, kan du lage en enkel kokosyoghurt å ha til.

Fruktsalaten kan selvfølgelig fint lages uten olje og eddik i og du kan variere i det uendelige med hvilke typer frukt og bær du bruker. Ta det du har eller velg blant dine favoritter.

Fruktsalat a la Oliviers & Co

• appelsin
• kiwi
• banan
• blåbær
• mango
• eple
• 2 deler O&CO sitronolje
• 1 del O&CO mangoeddik

Skjær frukt i biter og ha i en skål. Rør sammen olje og eddik og bland det forsiktig inn i fruktsalaten. Serveres med vaniljerømme eller tilsvarende.

♦

Vaniljerømme

• 1 beger økologisk rømme fra Røros
• 1/2 ts vaniljepulver
• kokosblomstsukker
• O&CO mangoeddik (kan sløyfes)

Bland rømme, vaniljepulver og en skvett mangoeddik. Smak til med kokosblomstsukker.

Banankake med valnøtter

Er du glad i banan? Da må du prøve denne saftige og gode kaken. Oppskriften er opprinnelig Ida sin og den er gluten- og melkefri.

Selv er jeg middels glad i banan, men jeg synes allikevel kaken er god. Den holder seg saftig lenge og dermed trenger man ikke å spise så mye av gangen. Best liker jeg den med en god klatt smør på.

Arrowroot eller pilerot som den heter på norsk, er en tropisk plante som formerer seg via rotitløpere. Disse røttene blir tørket og malt til et fint pulver. Pulveret er glutenfritt og lett fordøyelig, og det brukes som fortykningsmiddel. Les mer om arrowroot HER og HER.

Banankake med valnøtter:

• 2 godt modne bananer
• 3 små egg
• 4 ss smeltet, kaldpresset kokosolje
• 3 ss kokosblomstsukker
• 1 ss sukrin/sukrinmelis
• 1/2 ts vaniljepulver
• 1/8 ts salt
• 9 ss arrowrootstivelse (evt. maizena)
• 5 ss kokosmel
• 2 ts bakepulver
• Kardemomme
• Kanel
• Valnøtter

1. Mos bananene med gaffel til det blir en jevn mos. Bland inn eggene og ha deretter i resten av ingrediensene.
2. Smak til med krydder og rør inn nøtter. Jeg er bruker mest kardemomme siden jeg liker det bedre enn kanel og bruker circa to gode never nøtter oppi.
3. Ha kakerøren i en brødform kledd med bakepapir og stek den på 175°C i 40-60 minutter eller til det ikke sitter igjen deig på en tannpirker eller kakenål. Kaken er såpass saftig at det er bedre om den står for lenge enn for kort. Den skal bli relativt mørk på toppen.
4. Avkjøl kaken helt før den serveres. Den blir best om den får stå noen timer før du servering. Kan oppbevares i et linhåndkle på kjøkkenbenken i 4-5 dager.

Nostalgisk hverdagswok

Her kommer en oppskrift på skikkelig hverdagsmat som er enkel og rask å tilberede. Dette er også perfekt restemat og en fin måte å bruke opp risrester og råkost som står i kjøleskapet.

Da jeg var liten og woking var et mer ukjent fenomen enn i dag, gikk min mor til innkjøp av en diger, tung jernwok og serverte oss denne enkle retten som falt i smak umiddelbart og ble et fast innslag på middagsbordet. Oppskriften bærer preg av en tid hvor sukkererter, minimais og vannkastanjer ikke var like tilgjengelig som nå og råvarene vil jeg si er typisk norske.

Etter å ha tatt et overblikk over hva vi hadde liggende i kjøleskapet, poppet denne wokretten opp i hodet mitt og dermed ble gårsdagens middag preget av en rekke nostalgiske følelser fra min side. Samboeren min var dog ikke like henrykt som meg, men klaget ikke over smaken.

Jeg bruker økologiske råvarer så fremt jeg får tak i det og helst økologisk, rundkornet grov ris. Fullkornsris smaker mer, metter mer og inneholder langt mer næring enn hvit (og næringstom) ris.

Nostalgisk hverdagswok (ca 4 porsjoner)

• 1 pakke kvernet storfekjøtt/karbonadedeig/økologisk kjøttdeig
• 1 ss økologisk smør eller olje
• grov ris, kokt
• 1/4 hodekål, finsnittet
• 4 små gulrøtter, raspet
• 1 kinesisk hvitløk, finhakket
• 1 sjalottløk, finhakket
• 1 eple, i terninger
• litt urtesalt, Vitam Kjørnig eller annen buljong
• pepper
• tamari eller annen soyasaus

1. Stek kjøtt i smør eller olje. Tilsett løk og hvitløk når kjøttet nærmer seg gjennomstekt.
2. Skru ned varmen, ha i kål, gulrot og ris og bland godt. Tilsett eple og smak til med salt/buljong og pepper.
3. Serveres med en liten dæsj soyasaus på.

Er chlorella så ren som du tror?

Bruker du chlorella eller har tenkt å gjøre det? Da bør du lese videre her.

Jeg fikk nylig videresendt en e-post om chlorella fra en bekjent (se under) med link til en undersøkelse av chlorella hvor det er gjort tester i laboratorium for å sjekke chlorella for aluminium, kvikksølv, bly, arsenikk og kadmium.

I følge undersøkelsen er slett ikke økologisk chlorella så fri for tungmetaller og annen forurensing som man skulle tro – dessverre. Det viste seg faktisk at en av kildene til økologisk chlorella var den mest forurensede i testen og at chlorella dyrket i Taiwan er den reneste, men også den dyreste på markedet, noe som gjør den mindre tilgjengelig.

Artikkelen er på engelsk, men jeg anbefaler alle å lese den og selv gjøre seg opp en mening!

http://www.naturalnews.com/039145_chlorella_heavy_metals_lab_tests.html

♦

Dear NaturalNews readers,

We’ve just completed a landmark investigation into chlorella, the world’s most amazing superfood.

We sourced chlorella from the top producers around the world, sent them all to a lab, and had them tested for aluminum, mercury, lead, arsenic and cadmium.

We found some shocking results and were able to identify the two cleanest sources of chlorella in the world.

Our investigation also revealed that one source of ”certified organic” chlorella was the dirtiest in our lab tests, not the cleanest!

If you are consuming chlorella right now or considering enjoying the benefits of this amazing superfood, you’ll want to see what our investigation found. My full report is available now at:
http://www.naturalnews.com/039145_chlorella_heavy_metals_lab_tests.html

Some of our findings are very surprising. For example, do you know which country produces the cleanest chlorella from this list?

* Japan
* China
* Taiwan
* Korea

The answer will probably surprise you.

And did you know that some chlorella retailers “cut” their chlorella with cheap calcium fillers to make the tablets look larger?

See the photographic proof in my report right now:
http://www.naturalnews.com/039145_chlorella_heavy_metals_lab_tests.html

- Mike Adams, the Health Ranger

Anmeld Vita Hjertego´for villedende markedsføring!

Nå kaster jeg meg på denne kampanjen og anbefaler alle å lese artikkelen lenger ned i dette innlegget!

Jeg oppfordrer dere også til å sende en klage til Mattilsynet. Det ble først anbefalt å klage til Forbrukerrådet, men i følge Forbrukerrådet er Mattilsynet rette instans å klage slike saker inn til. Forbrukerrådet oversender derfor alle klagene de har fått til Mattilsynet. Selv har jeg sendt en e-post med klage direkte til Mattilsynet.

Mattilsynets kontaktinformasjon finner du her: http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/kontakt_oss/

Gry Hammer sitt forslag til klagens ordlyd:

“Jeg anmelder herved Mills DA for brudd på Markedsføringsloven i sine reklamer for Vita Hjertego´ Fraiche og Vita Hjertego´ Mat.

I reklamene hevder de at mettet fett er farlig og at vegetabilsk flerumettet fett er godt for hjertet. Det er ingen bevis for disse påstandene. Det finnes ingen bevis for at mettet fett fører til hjertesykdom. Dette er en myte som aldri har blitt bevist. Tvert imot finnes det flere nyere studier som beviser at mettet fett er sunt. Det finnes også flere studier som beviser at vegetabilsk flerumettet fett øker faren for hjerte- og karsykdom og død. Mills DA bryter helt klart markedsføringsloven § 2 når de driver med denne villedende markedsføringen av disse produktene. Selve navnet, Vita Hjertego´, er også villedende i denne forstand, da det lurer forbrukere til å tro at produktene fremmer helsen.

Signer med ditt navn!”

Mer om denne saken kan du blant annet lese på Gry Hammer sin blogg Fra jord til bord. Referanser til relevant forskning, metastudier og forskningsartikler som belyser temaet, finner du etter artikkelen.

___________________________________________________________________

Av Kim og Therese

Nå er det på tide at vi forbrukere bruker stemmen vår og sier ifra når ting er riv ruskende galt. Mills DA må anmeldes til forbrukerombudet for brudd på markedsføringsloven!

Nå for tiden kjører Mills DA et reklamestunt for sitt produkt Vita Hjertego´ Mat, og Vita Hjertego´ Fraîche, som skal være en “sunnere” erstatning for rømme og fløte. I reklamene blir vi advart mot det “farlige” mettede fettet. Og det er nettopp denne advarselen om “det farlige” mettede fettet, samt “det sunne” umettede fettet, “det som er godt for hjertet” vi reagerer på. Disse påstandene er absolutt ikke evidensbaserte. Mills DA pusher derfor bevisst villedende informasjon i reklamene for å fremme sine produkter.

Reklamene kan du se her hvis du ikke har sett de enda. Klikk her (http://www.youtube.com/watch?v=WBFbdSICmK8) for Vita hjertego´ Fraîche

Vita Hjertego´ Fraîche: Kvinne: ”Visste du at usunt mettet fett har en en viktig betydning for utviklingen av hjerte- karsykdommer? Heldigvis er det forskjell på fett, og ved å bytte til nyheten Vita Hjertego´ Fraîche, så får du mer av det sunne fettet som er godt for hjertet. Vita Hjertego´ Fraîche kan brukes på samme måte som vanlig rømme og creme fraîche. Bytt til vita hjertego´!!”

Og her (http://www.youtube.com/watch?v=CjChr4fXs34) er link til Vita Hjertego Mat.

Vita Hjertego´Mat tekst: Mann: ”Visste du at det er forskjell på fett? Og at det usunne metta fettet har stor betydning for utvikling av hjerte- karsykdomer? Men den gode nyheten er at du fortsatt kan spise godt med nyheten Vita Hjertego´ Mat, får du mer av det sunne, umetta fettet. Det som er godt for hjertet.”  Kvinne: ”Vita Hjertego´ Mat kan brukes på samme måte som vanlig matfløte Så du kan nyte god mat med god samvittighet. Bytt til Vita Hjertego´!!”

Nyere studier om fett

Flere ferske studier viser at mettet fett er nødvendig og faktisk meget sunt å innta (Haug og Christophersen 2008, Halleraker 2012, Storhaug 2011, Storhaug 2012, Yamagishi et al 2010). Det er derimot de vegetabilske omega-6 fettsyrene, som er hovedfettkildene i Vita hjertego´ sine produkter (og selvsagt også i Fraîche og Mat) som øker forekomsten av betennelse. Studier (de Oliveira Otto 2012) har vist at mettet fett fra meieriprodukter er spesielt sunt med tanke på hjerte- og karsykdommer. En blodfersk studie (Kratz, Baars og Guyenet 2013) som ble publisert i The European Journal of Nutrition i år bekrefter at det ikke finnes noe holdepunkt for hypotesen om at melkefett eller fettrike meieriprodukter skal øke sjansen for overvekt eller risikoen for hjerte- og karsykdom. Forskerne konkluderer dessuten med at inntak av fettrike meieriprodukter er omvendt proposjonalt assosiert med risikoen for overvekt, med andre ord så blir man slank av å innta mettet fett.

Ikke evidensbasert

Derfor er påstanden om at disse Vita Hjertego´produktene et ”sunnere alternativ” til creme fraîche og fløte er rett og slett juks og bedrag. I følge en helt ny meta-analyse (Ramsden et al 2013) øker disse fettsyrene dødelighet grunnet hjerte- og karsykdommer med opp til 35%, samt dødelighet uansett årsak med 29%. En annen meta-analyse fra 2010 (Siri-Tarino et al) konkluderer med at konsum av mettet fett ikke øker risikoen for hjerte og kar sykdommer. Dessuten viste et nyere studie fra 2012 (Galvao et al) at et høyt inntak av mettet fett økte overlevelsesraten fra hjerteinfarkt betraktelig, sammenliknet med både høyt inntak av flerumettet fett eller mager kost. Haug og Christophersen skriver i et brev til redaktøren i Tidsskriftet for den Norske Legeforening (2008) at de advarer mot de nåværende rådene om økt konsum av magre melkeprodukter og plantemargarin (slik som f.eks Vita Hjertego´) da forskning viser at melkefett gir mye nyttige næringsstoffer. Her (http://tidsskriftet.no/article/1638883) kan du lese hele artikkelen.

Juks og bedrag

Det er tydelig at Mills DA er utdatert og ikke følger med på nyere forskning når de så bastant går ut med å advare mot det ”farlige mettede fettet”. De har ikke reelle holdepunkt for dette, og dermed er disse reklamefilmene og plakatene et brudd på markedsføringsloven § 2. “Markedsføringslovens § 2 forbyr bruk av villedende opplysninger i markedsføring. Bestemmelsens første ledd lyder slik:«Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser.»Villedende fremstilling vil både gjelde bruk av feil opplysninger og opplysninger som er objektivt uriktige, men er fremstilt på en villedende måte. Av praksis følger det at kravene til sannhet og til klar uttrykksmåte skjerpes når barn og unge er målgruppen.” (Regjeringen.no 2013)

Referanser:

Galvao T.F., Brown B.H., Hecker P.A., O’Connell K.A., O’Shea K.M., Sabbah H.N., Rastogi S., Daneault C., Des Rosiers C. og Stanley W.C. 2012. High intake of saturated fat, but not polyunsaturated fat, improves survival in heart failure despite persistent mitochondrial defects. Cardiovascular research. 93(1), 24-32.

Haug A. og Christophersen O.A. 2008. Gi barna helmelk! Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen 128 (71).

Halleraker J.H. 2012. Bør vi spise mer mettet fett? Sykepleien 100 (9), 66-69.

Kratz M., Baars T. og Guyenet S. 2013. The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European Journal of Nutrition 52(1), 1-24

de Oliveira Otto MC, Mozaffarian D, Kromhout D, Bertoni AG, Sibley CT, Jacobs DR Jr, Nettleton JA. 2012. Dietary intake of saturated fat by food source and incident cardiovascular disease: the Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis. American Journal of Clinical Nutrition 96(2), 397-404

Ramsden, C.E., Zamora, D., Leelarthaepin, B., Majchrzak-Hong, S. F., Faurot, K. R., Suchindran, C. M., Ringel, A., Davis, J. M. og Hibbeln, J. R. 2013. Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis.

Regjeringen.no Markedsføringsloven. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2001/nou-2001-6/8/3.html?id=117673

Siri-Tarino P.W., Sun Q., Hu F.B., Krauss R.M. 2010. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. American Journal of Clinical Nutrition 91(3), 535-46.

Storhaug H. 2011. Feil om fett. Tidsskriftet for den Norske Legeforening 132 (2600).

Storhaug H. 2012. Fett i kosten og hjertesykdom: Vil en utskiftning av mettede fettsyrer med flerumettede kunne redusere hjerte-og kardødligeheten i befolkningen? Bacheloroppgave i ernæring. Oslo: Bjørknes Høyskole 2012.

Yamagishi K, Iso H, Yatsuya H, Tanabe N, Date C, Kikuchi S, et al. 2010. Dietary intake of saturated fatty acids and mortality from cardiovascular disease in Japanese: the Japan Collaborative Cohort Study for Evaluation of Cancer Risk (JACC) Study. American Journal of Clinical Nutrition 92(4), 759–765.

________________________________________________________________________________________________________________________________________

En salat om dagen…

En av utfordringene for min del er å spise sunt når jeg er på jobb. Det er ofte travelt og liten tid til å tilberede måltider og jeg tyr lett til knekkebrød med majones og salami siden det er en av de eneste tingene jeg kan spise dag ut og dag inn uten å bli lei. Spesielt sunt er det derimot ikke, spesielt ikke med tanke på e-stoffene som er i..

Den siste tiden har jeg derimot begynt å lage med salat som jeg har med på jobb. Hvis jeg skal på tidligvakt lager jeg en eller to salater på kvelden og lar de stå i kjøleskap over natten. Dette fungerer utmerket og bidrar til at jeg får i meg mye mer grønnsaker enn jeg ellers ville, samtidig som jeg slipper å ty til hurtigløsninger.

Noen ganger lager jeg en dressing som jeg har i et lite glass ved siden av, men som oftest bruker jeg bare noen spiseskjeer med oliven- eller hampolje som jeg har over salaten. Hvis jeg lager tacosalat, skviser jeg en halv lime over grønnsakene, noe som bidrar til å gi den gode meksikanske smaken.

I salatene har jeg som oftest:

• grønn salat (f.eks spinat, isberg og ruccola)
• spirer (alfalfaspirer eller en blanding av ulike spirer)
  
• rød, gul eller grønn paprika
• frø og kjerner
• protein (egg, upasturisert ost og kjøtt)
• olje eller dressing
• granateplekjerner, eple eller mango (for å friske opp smaken)

Salat med skinke (full av e-stoffer, men godt på smak), hampfrø, solsikkekjerner og parmesan (parmesan er som oftest upasturisert).

Salat med økologisk bacon, upasturisert brie, parmesan og avokado. Min favoritt!